Nordkapp-Lindesnes 2008

VELKOMMEN og takk for at du stikker innom.

Hvis teknikken står meg bi, vil denne siden jevnlig oppdateres fra den store sykkelturen min. Starter oppturen med bil fra Drammen uke 25. Sykkelturen starter på Nordkapp lørdag 21 juni kl. 9.00.

For å teste om hjemmesiden min virker, prøver jeg med bilde av den fine kaken jeg fikk av Kari. Denne ble spist sammen med arbeidskolleger hos Hellik Teigen, siste arbeidsdag, før den lange reisen oppover.

Her er bilde fra turen oppover. Følgebilsjåfør Ingunn har med hund, så det ble mange tissepauser. Vi fikk også mange hyggelige kommentarer om syklene, som syntes godt bak på bilen. Vi valgte å kjøre gjennom Sverige og Finnland på turen opp. Men syklingen skal selvfølgelig skje i Norge.
DAG 1
Plukket opp Ingunn i Lillehammer, kjørte opp til Trondheim hvor vi krysset over til søta bror. Var litt ivrige, så vi kjørte 74 mil, og overnattet i bilen. Ble spist av mygg, så vi startet tidlig neste morgen.
DAG 2
Kjørte E 45 hele dagen. Det var langt mellom husene, og veien var dårlig pga veiarbeid mange plasser. Etter å ha kjørt 83 mil leide vi hytte i Gallivare, litt syd for Finnland.
DAG 3
Kjørte gjennom Finnland. Valgte å kjøre direkte opp til Nordkapp, hvor vi leide hytte på Nordkapp camping. Dages etappe ble 75 mil. Så nå er vi glade for å få en dag til forberedelser til den store sykkelturen.

Endelig kunne vi se Nordkapp, i lett regn, mye vind og surt vær. Hadde tenkt å ta en rask titt om kvelden, men fikk beskjed om at det kostet 400 kr, så vi bestemte oss for å vente. Vi kunne gå opp gratis, men fikk ikke lov til å parkere bilen??? Snakker om service. MEN LØRDAG SKAL VI OPP UANSETT VÆR.

ENDELIG KOM STARTEN PÅ SYKKELTUREN.

Dag en syklet jeg 9 mil. Til tross for mye motvind.

Da vi startet kl. 9.00 var værgudene imot oss. Det blåste så forferdelig at det var vanskelig å sykle. Men jeg fikk gjort klar steinen jeg skulle bruke som brems, og satte i vei.

Her er jeg like hel ned den første bratte bakken. Men som dere kan se, sleit jeg hampetauet tvers av. Men det finnes ikke trær, jeg normalt bruker som brems. Men jeg kom hel ned alle bakkene.

Vi får mye oppmerksomhet. Jeg på grunn an syklingen, og Ingunn fordi hun kjørte følgebil, med reservesykkel bak. Første dag ble vi forfulgt av tysk motorpresse, som var i finnmark for å teste Volvo. Ble også intervjuet av reiseradioen.

Dag 2 syklet jeg 8 mil. Det var mindre vind, men litt mer regn.

Det gikk fint å sykle gjennom tunnelene. Men på grunn av sikkerheten valgte vi å ta sykkelen på bilen gjennom den under sjøiske Nordkapp tunnelen.

I dag skjedde det første uhellet. Pedalarmen Ingunn holder i handa røyk. Men som den dyktige følgebilsjåfør Ingunn er, var hun på siden av meg da det skjedde. Jeg måtte trille sykkelen 25meter og bytte den ut med reservesykkelen.
Håper å få sveiset den gamle, bare vi finner et sveiseverksted.

Dag 3 syklet jeg 9mil.Startet med regn, og avsluttet etappen i Alta med solskinn. I dag var det mye grov asfalt, som suger krefter, og sliter på sykkelen.

I dag var Ingunn heldig. Hun klarte å stoppe 2 busser med dansker. Disse stoppet nesten all trafikk på E 6; for å få best mulig bilder av veltepetter kongen. Vi får veldig mange positive tilbakemeldinger, og det er jo moro.

Vi startet på Nordkapp på sommeren, men vinteren kom allerede før vi var ferdige med Finnmarks vidda.

Dag 4 syklet jeg 9 mil. Startet i fint vær, men fikk regn utover dagen.

Her har det skjedd, det som ikke skal skje. Pedalarmen på reservesykkelen har også røket. Da er det godt å ha Ingunn der, med servicebil.

Men lykken stod oss bi. Kjørte 5 km, og kom til et fiskeoppdrett anlegg, som heter Mainstream Langfjord. Der møtte vi en servicemainded fingernem kar, som heter Toralf Bjørnerås. Han hjalp meg med å reparere begge syklene.
Fikk også servert te og kaker. Mens vi gjorde dette, var Ingunn og leide hytte og laget mat til meg. Syklene ble prøvekjørt og funnet i orden. Ble kjørt tilbake til havaristedet, og syklet til campingplassen.

Dag 5 syklet jeg 9 mil. I stort sett fint vær. Etter 1 mil, var vi ferdige med Finnmark fylke. Inntrykkene som står igjen, er masse hyggelige mennesker, flott natur, litt regn og motvind. Mye dårlig asfalt. Siden det ikke stod noe om forbud mot å mate dyrene, fikk jeg brus og sjokolade av de innfødte.

I de bratteste bakkene, måtte jeg koble til nødbremsen. Her som det finnes trær, fungerer det bedre.

Dag 6 syklet jeg 9 mil. Startett med lett regn, fint vær utover dagen, og ett forferdelig regnvær mot slutten. Begynner å bli lei, av aldri å ha tørt tøy. Ingunn var i dag innom postkontoret, og hentet gummi til nye dekk, som Thomas, sønnen min hadde sendt. I dag fikk vi en times pause, da VG kom for å lage en reportasje.

Det er mye fin natur, og jeg får ekstra god tid til å se, når jeg triller oppover bakkene.

Dag 7 syklet jeg 9 mil. I dag våknet vi til nysnø på toppene, antydning til sol. Men det eneste vi fikk med oss, var kraftig motvind. Hadde besøk av NRK Trømsø, som laget en reportasje av oss. Om kvelden ble vi invitert på middag på kroa, av sjefen sjøl, på Hatteng camping. Det var hyggelig.

Her er beviset på at jeg bruker lykt, både foran og bak, når jeg sykler i mørke tunneler.

Dag 8 syklet jeg 8 mil. I dag hadde vi fint vær, og sol på ettermiddagen. Nå er begge syklene testet, sveising av pedaler og nye dekk fungerer fint.

I dag fikk vi besøk av Ingunns sønn Bjarte, som er i militæret på Bardufoss. Han måtte selvfølgelig prøve sykkelen.

Dag 9 syklet jeg 12 mil. Dagen startet med knallvær, men vi måtte selvfølgelig få en liten regnskur på slutten. Vi er nå ferdige med Troms fylke. Inntrykket herfra, er det samme som i Finnmark, men folk har det litt mer travelt.

Trodde Nordland fylke var flatt, men måtte starte med nødbremsen i første utforbakke.

Dag 10 syklet jeg 11 mil. I dag hadde vi solskinn nesten hele dagen. Men litt motvind utover ettermiddagen må vi vist regne med. Det er godt å ha Ingunn. I dag fikk jeg senebetennelse i den venstre akilles senen, men Ingunn kurerte den med salve og piller.

Dag 11 syklet jeg 9 mil. I dag har det vært lett overskyet, med noen regnskurer.

Dag 12 syklet jeg 8 mil. I dag har vi hatt lettskyet fint vær. Tok sykkelen bak på bilen, og kjørte til Arne Kleven i Rognan. Her ble vi sponset med deilig middag, hyggelig vertskap og overnatting.

Her er den hyggelige gjengen vi overnattet hos. Fra venstre Gunn Hanne, prosjektleder Ingunn, Gjertrud, Arne, og Lars Erik.

Dag 13 syklet jeg 9 mil. I dag måtte vi kjøre tilbake, og starte der vi avsluttet dagen i forveien. Værguden har nå virkelig slått til med knallvær. I dag skjedde det som kunne satt en stopper for prosjektet. Da jeg var nesten ute av en tunnel, smalt det. Jeg ble truffet av en trailer. Men det gikk veldig bra. Slapp unna med en øm albue. Sykkelen ble ødelagt, men ikke være enn at den kan repareres. Den svenske trailer sjåføren var en hyggelig mann, som fikk større sjokk enn meg. Han ringte meg opp dagen etter, for å høre hvordan det gikk. Får håpe at ikke han heller får ettervirkninger. Nå har jeg lovet mine kjære at jeg skal bruke bil gjennom tunnelene. Mange steder er det muligheter for omkjøringsveier, men disse er ikke holdt ved like, eller merket skikkelig. Bør ikke et rikt land som Norge gjøre mer for
sykkelturistene?

TIL DE SOM HAR SENDT INN KOMMENTARER OM ULYKKEN I TUNNELEN:
Ulykker kan vi aldri gardere oss 100 % imot. Jeg mente jeg var godt opplyst med blinkende lys bak. Når jeg bruker følgebilen gjennom tunnelene, har jeg sykkelen på stativ, bruker godkjent lys, og holder fartsgrensen. Han som skrev den dustete kommentaren om at jeg også burde kjøre bilen gjennom tunnelen uten lys, bruker vel polstret synlighetsvest og gult blinklys på hodet, når han er på kjøpesenteret.

I kveld ble vi invitert på middag, og noe attåt hos det gjestfrie ekteparet Kari og Frode Holm.

Dag 14 syklet jeg 9 mil. Været holder seg like fint. I dag hadde vi til og med litt medvind. I dag passerte vi polarsirkelen, og sa farvel til midnatt solen for denne gang. Vi var heldige med valg av campingplass, på Skogly camping fikk vi låne verktøy, så nå er begge syklene brukbare igjen. Som takk måtte jeg stille til foto sesjon i artilleri uniform fra 1920.

Det er et stolt team, som har kommet helt til Polarsirkelen, etter å ha syklet ca. 135mil, på 14 dager.

Dag 15 syklet jeg 9 mil. I dag har det nesten vært for varmt å sykle. Når jeg i tillegg må slite med asfalt, som er så dårlig, at det hadde vært bedre med kjerrevei fra 1880, går det automatisk litt ut over humøret. Men team veltepetter, lar seg ikke knekke så lett. Ingunn pøser på med mat og drikke. Til gjengjeld må jeg sykle.

I kveld var vi heldige. Vi fikk Kate Renate Paulsen og Hans Jørgen Johnsrud fra Drammen, som overnattingsgjester.

Dag 16 syklet jeg 8 mil. I dag var det pent, litt skyet vær. Men vi hadde tildels mye motvind. På Sveningsdal camping, fikk vi litt fett og lim til reparasjon av syklene. Disse begynner å bli merkbart slitt, men vi lapper dem sammen.

Dag 17 syklet jeg 11mil. I dag hadde vi fint sykkel vær, og relativt bra asfalt. Det er tydelig vi nærmer oss hjemlige trakter, for vi treffer stadig på kjentfolk.

I dag syklet vi ut av Nordland, og inn i Nord Trøndelag.

I kveld hadde vi storfint besøk fra Drammen. Formannen i Tempoklubben, han 7er ( Terje Syvertsen ) var innom på snarvisitt. Han har hytte på disse kanter av landet.

Dag 18 syklet jeg 10 mil. Dagen startet med fint sykkel vær, og bra asfalt. Men fikk noe regn, motvind og dårlig asfalt på slutten av dagen. I dag ble jeg intervjuet av NRK midt Norge. Aviser dukker nesten opp daglig.

Dag 19 syklet jeg 11 mil. Hadde fint vær, men litt motvind, og regn på slutten. Fant ingen campingplass, så vi måtte sove i bilen. Syklet derfor litt videre etter å ha spist middag.

Dag 20 syklet jeg 8 mil. Startet i lett overskyet vær, som gikk over til solskinn. Sør Trøndelag, startet med ferge over til Flakk. Da vi kom av fergen, så vi skilt til Oslo for første gang. Heldigvis uten avstands angivelse. Måtte sykle noen omveier, for å unngå E6. Her var det mye dårlig asfalt, og elendig skilting. Kjørte feil en gang, men alle vet hvor jeg skal, så hyggelige mennesker stoppet meg med en gang, og viste meg riktige veien.

I kveld fikk vi besøk av dataspesialisten som har laget hjemmesidene mine. Det er svogeren min Morten Engnes. Han er på vei til Mo I Rana, der han skal kjøre 2. løp i nordic classic cup.

Dag 21 syklet jeg 9 mil. I dag hadde vi lettskyet pent vær. Men i dag skjedde noe som kunne satt en stopper for resten av turen. I en kort utforbakke, hvor jeg fikk relativt stor fart, smalt det, og fremre dekke falt ut av felgen. Klarte å få rettet opp sykkelen, og kjørte på felgen til jeg fikk stoppet. Ikke noe var skadet, så jeg satte på dekket og fortsatte.

Dag 22 syklet jeg 8 mil. I dag sa Trøndelag farvel, med motvind, og Oppland fylke tok oss imot, med regnvær. Da vi kom til Toftemo turiststasjon, hadde jeg flaks. Pedalen røyk, da jeg stoppet foran resepsjonen. Vi fikk låne sveiseapparat av eieren, så pedalen ble reparert med en gang.

Dag 23 syklet jeg 10 mil. I dag hadde vi pent vær, men litt motvind mot slutten av dagen.

Kari og Frode slo til igjen. De klarte også på hjem turen å lage en koselig kveld, for oss, med grillpølser og tilbehør ala Miss Buqet i HØY PÅ PÆRA. Ingunns ektemann Kjell Knapstad dukket også opp utpå kvelden. Han skal følge oss noen dager i ferien sin. Fotografen er blitt så PR kåt, at han har klart å få speil bildet i vinduet.

Dag 24 syklet jeg 10 mil. Motvinden vi hadde i går fortsatte i formiddag. Det var også en del frest asfalt, og den er håpløs å sykle på. På Biri traff vi Gun Merete Sviund, som var min sykkel partner, på turen Trondheim Oslo i 2003. Det var koselig å mimre litt om den turen. Vi hadde nok noe lettere dags etapper den gang.

Dag 25 syklet jeg 9 mil. Endelig kom høstværet. I dag hadde vi så mye motvind, at i de verste vind bøyene måtte jeg trille ned over bakkene. Spredte regnbyger på formiddagen. Om ettermiddagen tittet solen frem, for å passe på at jeg fortsatt hadde nok motvind.

Ingunn og Bonso venter bestandig trofast, når jeg kommer sulten og tørst inn på matstasjonen.

Dag 26 syklet jeg 8 mil. Syklet inn i Buskerud, med den samme kraftige motvinden, som jeg hadde i går. Da vinden løyet ut på ettermiddagen, kom et kraftig regnskyll, så nå er jeg i alle fall rein.

Da jeg hadde stopp i Hokksund, var jeg heldig og fikk ny forskyning av visittkort. Disse kommer fra Helikett, og ble levert av Bjørn Heliksen i turbofart.

Da jeg først var i Hokksund, måtte jeg jo ta en snarvisitt innom kjæresten min, Kari Hvattum, og spise deilig hjemmelaget middag.

Dag 27 syklet jeg 9 mil. I dag syklet vi inn i Telemark, med fint vær. For litt regn og motvind må vi bare regne med.

Nå som jeg er så nær hjemtraktene, Fikk jeg besøk av min mor, Reidun og min bror Sverre. Det var koselig, at de kom, for å se meg sykle.

Hege og Stein Haugseter tok en tur til Gvarv med sin artige campingbil, for å hilse på. Det er artig når andre med samme interesse for gamle ting dukker opp.

Dag 28 syklet jeg 10 mil. Telemark har den dårligste standarden av alle veier vi har syklet på. Men dette oppveies, av fint vær, og mye artig å se på.

Dag 29 syklet jeg 10 mil. Startet dagen med å sykle ut av Telemark, og inn i Aust Agder. Her startet det med litt forsiktig regn. Men utpå dagen prøvde værgudene å stoppe turen min. Det bøttet ned, så til og med skoene ble fulle av vann. Men jeg er mer sta, så jeg fortsatte. Regnet ga seg litt, men det var fortsatt nok til at skoene var fulle hele tiden.

Dag 30 syklet jeg 8 mil. Værgudene har lest hjemmesiden min, for jeg hadde pent vær resten av Aust Agder. Men at tøyetvar vått fra dagen før, måtte jeg leve med. Fortsatte inn i Vest Agder med samme fine været. Men da vi kom til Lindesnes kommune, fikk vi litt motvind. Men vi er for nær målet til å gi opp nå. Vi er heldige, for Ingunns mann Kjell fikk to dager ekstra ferie av Kårstad Transport, slik at han kan være med på målgangen.

Like før vi kom til Lindesnes kommune, fant vi en stor stein, datert samme tidsalder som sykkelen min.

Dag 31 syklet jeg 3 mil. Sjarmør etappen var velsignet med pent vær. Det var et deilig syn, når jeg kunne skimte Lindesnes fyr i det fjerne. Trillet opp den siste bratte bakken, og syklet ned til parkeringsplassen der Ingunn og Kjell ventet.
ENDELIG ER JEG KOMMET DIT JEG HAR DRØMT OM I FLERE UKER. LINDESNES FYR.

Hva var vel mer naturlig, enn å gi Ingunn en god klem, og fortelle hvor stor pris jeg har satt på at hun har hjulpet meg gjennom hele prosjektet.

Deretter måtte hele teamet som var med på avslutningen avbildes. Fra venstre Bonso, Kjell, Ingunn og Jan.

Da hadde pressen ventet lenge nok. Ble filmet, og intervjuet både Ingunn og Jeg.

Endelig var turen til å besøke fyret kommet. Her fikk vi eksklusiv omvisning av fyrvokteren personlig. Måtte også skrive en hilsen i gjesteboken. Han har hatt mange syklister fra Nordkapp, men jeg var den første som hadde hatt personlig følgebil.

Litt vemodig er det. Sykkelen pakkes på bilen. Det er bare hjemturen som gjenstår.

TUSEN TAKK TIL ALLE SOM HAR STØTTET OSS PÅ TUREN, MED SMIL, VINK, HYGGELIGE KOMMENTARER OG BIDRATT PÅ ANDRE MÅTER. DETTE HAR VÆRT ET PROSJEKT TEAM VELTEPETTER ALDRI VIL GLEMME.

Totalt syklet jeg 279 mil. Dette gir ett snitt på 9 mil per dag, inkludert sjarmør etappen.

Reiseruten var som følger:
E6 fra Nordkapp til Steinkjer. Riksvei 761 og 755 til Rørvik. Ferje til Flakk. E6 til Lillehammer. Riksvei 4 til Raufoss. Riksvei 35 til Hokksund. E134 til Notodden. Riksvei 36 til Ulefoss. Riksvei 359 til Lunde. Fylkesvei til Drangedal. Riksvei 358 til Treungen. Riksvei 41 til Åmli. Riksvei 413 og 42 til Evje. Riksvei 460 til Lindesnes.